Blomster i mars

Palmer på palmesøndag. Det har vært 25-30 grader i tre dager nå, men så blir det 10 grader ned og litt regn…

En liten spasertur i nærområdet, sørover mot jerbanelinjen og et nesten uberørt område. Det skulle gått en vei tvers over dalen, men den ender som to blindveier på hver side av dalen. Så dette er en fredelig plett, med bare toglinjen som inngrep i naturen. Toget kalles The Coaster og går fra San Diego til nord i California, langs kysten, selvfølgelig. Nylig utsprungne blomster på høye slanke trær i nærheten, noen av trærne er også nesten uten grønne blader. Og her under er en gammel kjenning, dere vet sikkert hva den heter, det gjør ikke jeg! Men Hibiscus, vet jeg hva er når jeg ser det! Den finnes i flere farger, akkurat som i blomsterbutikkene hjemme. Bare klikk på bildene hvis de er for små. God påske til alle lesere på sjø og land, hjemme og ute!

Til Anza-Borrego Desert

Søndag og vårjevndøgn - og i dag tok vi "the Road to Escondido". Men vi skulle videre, og østover, til ørkenen. De siste ukene av mars og kanskje litt inn i april, er de beste for blomstring i ørkenene her omkring. Vi var i Anza-Borrego State Park, som overskriften antyder. Etter frodig natur med store appelsinlunder, eplefarmer og vingårder nær San Diego, blir det mer og mer goldt østover.

Området har vi reist i før, da vi skulle til Julian og Palm Springs. Men nå var det tydelig at våren var kommet mye lengre!

Disse områdene kalles "badlands" og ser ut som badlands - ganske ugjestmilde, og går opp i 4000 fots høyde, eller 1300 meter. Mange motorsyklister var lokket ut som dere ser og mange som oss.

De små "trærne" i fjellsiden heter Osotillo og blomstrer på denne tiden, se under.

Under ser dere en kaktus vi har funnet i hele staten, ikke bare i ørkenområder, men her med litt blomster på Mange flere kaktuser og sukkulenter med blomster, det er nesten som å se mor sitt kjøkkenvindu, bare at her er alt i naturlig størrelse! Tilbake i sivilisasjonen, med en frodighet som er ganske fantastisk, tatt i betraktning at det tross alt er ganske tørt her også…

Vår i lufta. Balboa Park

Søndagstur til Balboa Park i San Diego, et stort område, med blant annet disse bygningene med ulike muséer og kunstgallerier. Alt ble bygd til en verdensutstilling i forbindelse med åpning av Panamakanalen. Gatemusikantene holder høy kvalitet. Bak ser dere San Diegos mest fotograferte og malte bygning, Botanisk hage. Det er ikke glass, bare treverk. Bilder innenfra nederst på siden.

Fra fiskedammen bak musikantene… Og et utvalg planter fra hagen

Reisens siste dag - fra San Luis Obispo til San Diego

Vi overnattet i San Luis Obispo, men ikke på dette hotellet. Likevel, vi måtte en tur innom og sjekke fasilitetene. Hotellet ble grunnlagt av en mann ved navn Alex Madonna, og tilbyr hotellrom for en hver tenkelig og mindre tenkelig smak, som dere kan se nærmerepå her. Gå inn på 'accommodations' for å velge rom…

Vi var bare innom lobby og fellesrom for å puste inn den overlessede atmosfæren av "for mye av alt". Og mer fra lobbyen, hvorfor gjemme familieportrettene vekk?

Resten av turen sørover gikk forbi Santa Barbara, hvor det også var mange vingårder, og i en fantastisk natur - i solskinn denne gang. Det var igjen ganske tydelig at store områder hadde vært herjet av brann - mens andre områder var kledd i sin grønneste drakt med kyr beitende i åssidene. Vakkert.

Siste stopp før San Diego var atter an gang Huntington Beach, denne gangen i isnende vind. Ikke en surfer å se i sjøen, men et par som stilte opp langs stranden til ære for oss. Her var ingen som spilte strandvolley heller, i dag var tydeligvis kiternes dag…

Folketomt, men fint likevel?

Langs kysten dag 8 - på hjemvei via Napa Valley

Så var vi på vei hjem, men én ekstratur gjensto: Guiden vår ville gjerne vise oss vindistriktet Napa Valley, hvor hun hadde vært med søster og svoger i høst. Og jammen stoppet vi ikke på akkurat samme vingård som de var på - V. Sattui i byen St. Helena. Det var den eneste av gårdene i dalen som hadde lov til å selge delikatesser…blant annet norsk Jarlsbergost og norsk geitost. Napa Valley er nord for San Francisco, så dette var det nordligste vi kom i California.

Ikke alle trær har fått blader ennå, men rapsen blomstrer! Vi hadde lunsj her i hagen til vingården, av mat vi kjøpte her. Vinsmaking ble det ikke tid til i denne omgang, vihadde lang vei hjem. På kartet vi fulgte var det merket av over 200 vingårder med smått og stort, i en dal som var 50 kilmeter i lengde (og ganske bred). Dagens andre sightseeing-(s)topp var å kjøre over Golden Gate broen, som går rett nordover fra San Francisco. Ikke så lett å ta bilder her, selv om vi gikk ut av bilen. Det flotteste var i grunnen utsikten fra broen - mot byen, mot Alcatraz og ikke minst rett ut i havet og et dramatisk kystlandskap.

Kvelden ble avsluttet i San Luis Obispo, en by nord for Santa Barbara og Los Angeles.

Langs kysten dag 7 - San Francisco (Haight Ashbury)

Guiden vår tok oss med på busstur til området Haight Ashbury, som egentlig er veikrysset mellom de to gatene med samme navn. Men det er også en lang gate, med med et overflødighetshorn av butikker med et frodig innhold. Mange klesbutikker med brukte og aparte klær, veldig trivelig. I tillegg platebutikker og spisesteder og sidegater med bolighus som disse under.

Her er det økolgiske stedet vi satte oss ned for å innta lunsj, ganske fargerikt, ikke sant? Kaféen ser ganske folketom ut, men det var flere grupper innom…

Siden dette var en søndag, måtte vi legge inn en liten søndagstur, ikke en Stolzekleiv, men nesten, til topps i Buena Vista Park, med utsikt mot byen. Byens høyeste bygning (Transamarica Pyramid) til venstre. Og fra samme parken fikk vi et glimt av den forgjettede Golden Gate, som vi etter planen skal kjøre over i morgen!

Langs kysten dag 6 - San Francisco

En utrolig sjarmerende by, med nye og gamle høyhus om hverandre. Over ser dere en inngang til Union Square, opp denne trappen - på mange måter hjertet i byen. Her er også en opphopning av shoppingfasiliteter, noe som var litt distraherende for guiden vår. Vi kjøpte en rundtur med toetasjes buss og fikk se ganske mye av sentrum.

I området ved Financial District og Chinatown ligger også Little Italy med små restauranter som perler på en snor. Og eksempler på gammelt og nytt: Her er byen høyeste bygning, Transamerica Pyramid i midten. Den grønne til høyre er Sentinel Building med kafé i første etasje, og det sies at huseieren fikk "an offer he couldn't refuse" - av selskapet som lagde filmen(e) Gudfaren. Så her er flere caféscener spilt inn… Og i dag huser bygningen filmselskapet til Coppola, Zoetrope Studios.

Under har vi restauranten "the Stinking Rose", som har som motto over døren "We season our garlic with food". Vi nøyde oss med å lukte fra utsiden…

San Francisco har mange strøk hvor hippietiden har overlevd, her er et rullende fossil fra den gangen
Om kvelden var vi i Berkeley, hvor guiden vår traff venner og vi foreldre hadde en fin kveld på fransk restaurant. For å få et inntrykk av området som heter San Francisco Bay, eller bare Bay Area, se kart her. San Francicso er i vest og Berkeley er i østlige del av området, sammen med Oakland og Richmond. Øst og vest er knyttet sammen av Bay Bridge, mens den mer kjente Golden Gate går fra San Francisco og nordover.

Langs kysten dag 5 - Berkeley

En kort tur fra Palo Alto gjennom San Francisco, over Bay Bridge og til Berkeley - reisens mål! Førsteinntrykket og andreintrykket er et mer laid-back samfunn - jeg har for eksempel ikke sett en eneste jogger ennå, men mange alternative butikker av ulikt slag…

Og på Hotel Durant er det bilder i foajéen som skal minne om de radikale tidene - fra forskjellige protester - til venstre øverst en brent BH…

Og lenestoler med bøker innbakt i designen… Omvisning på universitetsområdet, her er porten som er oppkalt etter nordmannen Peder Sæther, som utvandret til USA og California, og tjente penger i bankverdenen. Porten heter 'Sather gate". Her er en av lesesalene, ganske fin? Berkeley ble grunnlagt i 1868, så mye her er gammelt. Den karen vi traff under, er enda eldre. Hen presenterte seg som Tyrannosaurus Rex…

Langs kysten, dag 4 - Stanford

Stanford University ligger i småbyen Palo Alto, som egentlig er bygd opp for å betjene universitetet, som ble grunnlagt i 1891.

Et fint universitetsområde å rusle rundt i.

Langs kysten, dag 3 - Salinas

Jeg blir ikke helt ferdig med dette koselige hotellet, det er jo også her vi startet på dag 3, onsdag. Her er fra inngangspartiet, med noe som så ut som magnolia, og kamelia-roser.

Og bilde av rommet fra en annen vinkel. Mens vi våknet til bølgeskvulp i går, var det vann fra en elv, og vann på taket i dag…

Etter frokost og internett i Monterey, bar det videre mot nattens tilholdssted, Palo Alto. Men på veien hadde vi stopp i Salinas, for å gå på John Steinbeck-museum. Veien dit var dekket med vann, det samme var veikanten, som dere ser under. Men Steinbeck-museet var verdt et besøk, det var mye å se og lære, og kjøpe i museumssjappen. Jeg husker at min engelsklærer på gymnaset, Jørstad, elsket Steinbeck, og vi leste "The Moon is Down" på skolen. Som jeg ikke husket noe om, før jeg leste om den her på museet. Den handler om krigen i Nord-Europa, og ble illegalt oversatt til fransk og til de nordiske språk, under krigen. Steinbeck mottok i 1945 kong Haakon VIIs Frihetskors, for blant annet ved denne boken å ha holdt motet oppe hos nordmenn. Det sies at sønnen mistet medaljen en dag han hadde den på seg på skolen…

Under er Steinbecks barndomshjem, som i dag er restaurant.

Langs kysten, dag 2- Big Sur

Dag to var en opplevelsesrik dag, med et meget vekslende vær. Fra Malibu, langs havet på 101 forbi et nydelig bølgende landskap, som er mye grønnere enn rundt San Diego. Blant annet Santa Barbara-området, var omkranset frodige åser. Noen steder innimellom var det ganske blankskurt fjell, det kunne se ut som om det var herjet av brann… Ganske grått vær, ja, men riktig ille ble det da vi kom til San Simeon og skulle opp i Hearst Castle, med en fantastisk utsikt som vi bare hørte om. Så denne avismagnaten William Randoph Hearsts slott var innhyllet i tåke, som dere kan se ved svømmebassenget.

Vi fikk se biblioteket hans med et bilde av sjefen sjøl som er ganske berømt, og ellers soverom og gjesterom. Rommene var overlesset med diverse madonna-og-barn-malerier, spanske tak av tre, katolske presteornat og andre møbleringselementer som oste av snobberi og vilje til å ha det dyreste og mest ekstragavante. Her installerte han sin elskerinne, Marion Davies, og tok i mot inviterte gjester… Fru Hearst var installert på østkysten, hvor hun ikke led noen nød, i følge guiden. Fra det innendørs svømmebassenget, kopi av Diana-skulptur, hun med pilkogger på ryggen Etter det milde landskapet rundt Hearst Castle, bar det rett inn i Big Sur, et dramatisk landskap, der fjellene styrtet ned i havet, og en del av sandsteinen styrtet rett ned i veibanen. Vi ble stående og vente på brøytebilen (!) som kom og fikk vekk det verste, slik at de lange køene på hver side av raset kunne fortsette. Vi hadde delvis oppholdsvær på de timene det tok å kjøre langs dette området, med utsikt mot solen som gikk ned i havet. Ganske spektakulært, men jeg tror vi tar en annen vei hjem…

Trøtte og slitne kom vi til sivilisasjonen og første og beste hotell. Overraskelsen var stor, da vi kom til dette sjarmerende stedet, Deetjen Big Sur Inn, grunnlagt av en nordmann (selv om navnet høres nederlandsk ut). Det ser litt ruskete og hippiaktig utenfor, men riktig sjarmerende og alternativt. Faktisk i den grad at det ikke var mobildekning og ikke nettilgang. Men abstinensen ga seg fort, særlig da vi fikk servert den herligste middag… En del av rommet vårt… Anbefales!