tirsdag 27. april 2010

Tilbake i La Jolla

Hei igjen! Bloggen har ligget nede en liten stund, ikke på sotteseng, men på reiseseng, hehe. Vel tilbake er postkassen full av reklame, og denne "Your response is required by law"- folketellingen. Jeg har kastet to "invitasjoner" rett i søpla tidligere. Folketellingen har få spørsmål, men er omstridt blant konservative, som sier de ikke vil oppgi navn og fødselsdato, bare antall i husholdet. Demokrater beskylder dem for å sabotere bare fordi Obama vant valget…Huffington Post skrev om saken nå nylig. Jeg fant det best å sende inn, for ikke å bli beskyldt for å være republikaner. Når det er sagt, er det et par merkelige spørsmål om rasetilhørighet, det skal sies.
Så var vi tilbake i La Jolla, i følge hjemmesiden til byen: "Shelter from the norm". Her representert ved Hotel Valencia, hvor det er er fint å sitte om kvelden og se på solnedgangen.
Og igjen, det som mange kommer for å se, sjøløver og seler, og som her: fuglefjell. Det er bare én hake ved det, nå gjentar jeg kanskje meg selv: lukten. Eller stanken. Det skulle vært utdelt luktepapir som på enkelte kinoer med fire dimensjoner - uten lukt er det rene idyllen. Og til slutt noe som ser ut som en lupinslektning, ikke helt utsprunget ennå. Vi har ikke kommet oss så mye rundt til nå, det er helst kaldt og med tjukk tåke - et par dager til.

mandag 19. april 2010

Norgesbilder

Her kommer en hermetikkutgave, siden kameraet og dronningmoren er på hver sin side av Atlanteren. Bildene viser hvor jeg har vært denne uken, men bildene er fra juni 2009.
Vi er sør i Rogaland, i Sokndal kommune, og her er parken i sentrum av kommunen. Pynten ble raskt fjernet…
Under har vi et glimt fra Sogndalstrand, rene skjære idyllen, som dere ser, og kort vei til kysten og havet sør for Jæren De to neste bildene er også fra Sokndal, der en kan møte disse middelaldereksemplarene.
Vi skulle reist til unaiten i dag, mandag, men nå har vi ny billett der det står søndag 25. april!

onsdag 7. april 2010

La Jolla Cove

En liten ettermiddagstur til Grotten, som er en lokal severdighet.
Her er et yrende dyre og fugleliv, med mange pelikaner og seler. Her i en skikkelig måkefight…Fra den delen av steinen der de små og store selene ligger, er det 5-6 meter ned, men det så ikke ut til å afffisere dem…Det er fødetid nå om våren, så mange av disse er ganske nye i verden Et gammelt utkikkspunkt hvor du kan sitte og se sola rulle ned i Stillehavet…
Og her er en tilsnikelse, dette er fra en kveld tidligere på året og senere på kvelden

mandag 5. april 2010

Point Loma, San Diego Bay



Point Loma er en landtunge vest for San Diego som gjør sitt til at byen har en god havn, beskyttet mot Stillehavet i vest. Denne halvøya ble oppdaget av hvite menn i 1542, av en portugiser. I dag er området militært, med soldatgravplass og et flott turområde (utenfor gravplassen).

Her var en av de første fyrtårnene langs Californias kyst, hele 442 ft over havet. Ulempen var at fyret ofte var innhyllet i tåke og det var jo en ulempe… Dette fyret måtte abdisere til fordel for et nytt fyrtårn nede ved havets overflate på slutten av 1800-tallet. Se de to bildene under. Her er dagens søndagstur med utsikt inn mot San Diego, med halvøya Coronado foran. Her er en lang flott sandstrand, samt et stort militærområde (bak og til venstre for seilskuta). Da vi kom hjem og hadde slappet av en stund ved svømmebassenget (!), begynte hele bakken under oss å riste og vannet i svømmebassenget skvulpet helt unaturlig. Vi skjønte ganske fort at det var et jordskjelv, for naboer kom ut og var temmelig rystet. Det føltes nok sterkest for de som var innomhus. Da vi kom inn så vi at en bokstabel hadde beveget seg, og shampoflasker hadde falt ned fra hyllen sin. Egentlig ikke så mye mer dramatisk enn vi har opplevd hjemme, men det føles helt annerledes når en er i et jordskjelvområde…Styrken på skjelvet var 7.2, men senteret var ved Mexicali rett sør for grensen, i Mexico og det var langt under jorden, derfor føltes det ikke sterkere. Men disse 6 bøkene lå tross alt i en fin stabel da vi gikk ut, så noen krefter må det ha vært.

søndag 4. april 2010

4 - Calico

På veien til Las Vegas var vi innom den gamle sølvgruvebyen Calico fra slutten av 1800-tallet, med en restaurert gammel husansamling oppe i fjellsiden.
Men først en tur innom Peggy Sue's 50' Diner. Var det Peggy Sue som sto bak disken? Hun så i alle fall ut som om hun hadde vært i arbeid siden 50-tallet, rutinert og effektiv…

Her er byen Calico med navnet skrevet i fjellveggen, synlig for veifarende på lang avstand
Stedets restaurant, ikke overfylt på terassen denne blåsende og kalde dagen, men ganske sjarmerende?
Her ser dere hvor store kaktusene er, mannen ved siden av er i naturlig størrelse…
Og her er en liten pensjonistsyssel når det blir for ensformig med bare korktavler…

lørdag 3. april 2010

3 -"Gammelt" og nytt

Fonteneshow foran ærverdige Bellagio hotell

Glimt fra bygninger som bare var kjøpesentre, med de dyreste designerne. Mye byggeaktivitet…

Og til slutt et tilbud til alle som har tabbet seg ut og vil starte på nytt…

2- Vulgær og vidunderlig

Og her er baksiden av sfinxen! utsikt fra hotellrommet. Sfinxen skjuler obelisken som står foran. Vi hadde også utsikt til flyplassen, med landing og avgang hele tiden… Og inne i pyramiden er etter sigende verdens største atrium (et lukket atrium), og fra gangen utenfor rommet så vi elleve etasjer rett ned. Godt å ha en hånd å holde i da…

Flere glimt fra lavkulturens høyborg. Jeg var engstelig for at vi ikke hadde fine nok klær til å sprade rundt ved alle disse flotte hotellene, restaurantene og showene, blant amerikanere i sin fineste stas. Men det var selvsagt ingen grunn til bekymring - det burde jeg ha forstått etter å ha lest diskusjonen med tema: "Er det riktig av Michelle Obama å vise seg offentlig i bermudashorts"?
Her gikk de fleste i amerikanernes grilldress - bermudashorts og t-skjorter, alt i størrelse XXL!
Så der gikk vi da, overpyntet i våre hverdagsklær…
Mye artig å se, særlig når det er for første gang - så to overnattinger var helt passelig. Her er kopier av mange severdigheter. Under Eiffeltårnet er en fransk restaurant hvor vi spiste.
Alle store bygninger inneholdt hotell og casino, samt restauranter i mer eller mindre smakfulle omgivelser. Og flere av hotellene hadde store kjøpesentre med butikker i en divisjon som ikke så ut til å matche casino-klientellet. Et tilsynelatende paradoks, men kjøpelystens veier er uransakelige… De to som kanskje hadde gjort mest ut av handleturen, var hotellene The Venetian og Cesar's Palace (med forbehold om at vi bare har sett en brøkdel). Her er to bilde fra det første stedet, og hvorfor de har hengt opp paraplyer, vites ikke. Heller ikke hvorfor jeg har tatt bilde av dem, det må være langt framskreden hjemlengsel…
Her er mer det en venter seg i Venezia, ganske artig, med koselige uteplasser a la Markusplassen. Det kunne neste minne om Italia, og hvis jeg skal si at noe manglet, så måtte det være luktene og lydene, kort sagt - virkeligheten. Det som gjorde opplevelsen mest kunstig, var det som kanskje var tiltenkt å gjøre det mest "naturlig" - himmelhvelvingen. Jeg fikk følelsen av å være med i Truman-show, og ventet bare på at noen skulle komme og rive den ned eller ta ut proppen. Og her, i Cesar's Palace, var det statuer i en uendelig mengde mellom butikkene. Godt vær her også, som dere ser! Vi brukte ikke penger i spillehallene, det var stort sett ganske triste steder, så vi slo til med et show. Det viste seg at det meste var utsolgt, mange show med Cirque de Soleil-artister som så flotte ut. Men for å gjøre en lang historie kort, vi så noe ganske dårlig, nesten så dårlig at det var verdt pengene…

1- Gjennom Mojave-ørkenen til Las Vegas

En lang biltur fra La Jolla til Las Vegas, over 53 mil (332 miles) nordover og østover, for det meste langs Interstate-15. Omtrent halvveis, ved byen Barstow, krysset vi Route 66. Den historiske veien gikk litt parallelt med vår rute, men ved Barstow går den mer direkte øst, eller litt sørøstover over til Arizona, i stedet for til Nevada, hvor vi skulle. Vår ferd gikk langs nordenden av Mohave-ørkenen, og nord for oss var også en ørken, Death Valley. Godt at vi ikke reiste i sommervarme, vi hadde vekslende vær med en god del vind, som dere ser under.
Det var i dette landskapet at familien Joad i "Vredens druer" kom kjørende med alle sine medlemmer og sine eiendeler. De kom nettopp langs Route 66 gjennom Arizona, Da hadde de reist langt og lengre enn langt - fra Sallisaw i Oklahoma. Det var i veikrysset Barstow de begravde bestemoren sin før de dro vestover til Bakersfield. Det var dagens leksjon.
Som dere ser eksempel på under, fikk vi også leksjoner fra de ti bud på veien mot Sin City…
Og som seg hør og bør, det første som dukket opp i Nevada, var et digert "outlet"-område, for alle som var smittet av havesyke.…
Og endelig, framme ved reisens mål, til ørkenens dronning, med "the entire state"-building i bakgrunnen…
og inn i 11. etasje på hotell Luxor, i sørenden på the Strip, som er Las Vegas Boulevard.